Grønt lys

"Arne Næss kom i 1984 sammen med den amerikanske filosofen George Sessions og formulerte hva de så som en felles plattform for den dybdeøkologiske bevegelsen. Denne har kommet i mange versjoner, og er ikke tenkt å være hugget i stein, men skulle i stedet utvikle seg ut i fra hvilke erfaringer tilhengerne av dybdeøkologien gjør seg. Her skal vi presentere en versjon av plattformen:

1. Det har egenverdi at mennesker og annet liv på jorden utfolder seg. Verdien av andre livsformer enn menneskene er uavhengig av hvilken nytte menneskene kan ha av dem for snevre menneskelige formål.

2. Livsformenes mangfold og rikdom har verdi i seg selv.

3. Menneskene har ikke rett til å redusere dette mangfoldet og denne rikdommen uten for å tilfredsstille vitale behov.

4. Full utfoldelse av enkeltmenneskets og kulturmangfoldets muligheter er forenlig med vesentlig reduksjon av menneskepopulasjonens størrelse. Bevarelse og videreutvikling av andre livsformers mangfold og rikdom forutsetter en slik reduksjon.

5. I nåtiden er størrelsen og arten av menneskets inngrep i naturen uforsvarlig, og situasjonen forverres med stigende hastighet.

6. Vesentlig bedring forutsetter endring av grunnleggende økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. Endringen vil muliggjøre en gledesbetonet opplevelse av at alt henger sammen. Den såkalte 'kamp mot naturen' blir meningsløs.

7. Den ideologiske endringen vil i vesentlig grad bestå i søken etter livskvalitet snarere enn levestandard og opptatthet av mål heller enn av midler for disses egen skyld.

8. De som aksepterer disse punktene har ansvar for å søke å bidra direkte eller indirekte til å få i stand de nødvendige endringer."

(Teksten over er i sin helhet hentet fra boken Himmeljorden (2009) av Per Ingvar Haukeland. Han har tidligere samarbeidet med Arne Næss om boken Livsfilosofi og har også skrevet boken Dyp glede. Med Arne Næss inn i dypøkologien.)

I dag innledet jeg vinterferien med en liten tur i Furulunden. På vei tilbake kom jeg inn på sykkelstien langs Bankeveien, og følte for å stoppe opp et øyeblikk og ta et bilde. Ikke fordi jeg så ofte har behov for å ta bilder - det var mer en dokumentarisk impuls: "Det er dette de vil kvitte seg med!"

For meg blir det ganske absurd hvis det er sånn at man må hogge ned bjørkealléen langs Bankeveien for å anlegge sykkelsti. Det synes som en del folkevalgte har den holdning at hvis det finnes statlige midler til et sykkelveiprosjekt, må vi for Guds skyld skynde oss å gjøre vedtak som kan sikre oss pengene. Men spørsmålet er om vi egentlig trenger akkurat disse pengene? Det er et kleint folkeslag som ikke er i stand til å sykle på grusstiene langs bankeveien!

Mitt poeng er at vi her i Mandal er litt sulteforet på dypere begrunnelser for politiske vedtak, spesielt de som legger opp til naturødeleggelser. Og sånn kan det ikke fortsette! Byens befolkning må stille større krav til de politikerne de har valgt til å forvalte fellesskapets interesser. Det kan ikke være slik at potensielle statlige overføringer = kommunale ja- vedtak, uten at man kan synliggjøre at det eksisterer et reelt behov for det man vedtar.

Det må være hevet over enhver tvil at det finnes viktigere sykkelveistrekninger i Mandal kommune enn Sånum-Sentrum. La oss ivareta de som jobber på Saltverket og Gismerøya. La oss ivareta de som har barn i Årkjær barnehage og de som bor i Holum. La oss ivareta de som bor på Valand og Tregde. Det er dette som er de prekære strekningene. 

La ikke potensialet for statlige midler forblinde oss i forvaltningen av våre lokale ressurser. La alléen leve!

Velkommen til min nye blogg, "Grønt lys".

Inspirert av en artikkel i Lindesnes avis om lokale bloggere (11.02.2012), bestemte jeg meg for at dette formatet slett ikke var så dumt for å dele - og få tilbakemeldinger på - mine tanker om grønne verdier, bærekraftig stedsutvikling og det politiske Mandal. 

Min inngang til lokalpolitikken gikk via et engasjement for å bevare Strømsvika, et område som er hjem for flere sårbare arter og hvor en av kommunens viktigste gytebekker for sjøørret har sitt utløp. Det politiske establishment er unisone i å applaudere planene om å etablere et stort kaianlegg i Strømsvika og Sodevika, noe som vil innebære massive naturødeleggelser og tap av leveområder. Til tross for disse negative konsekvensene, sitter man igjen med et inntrykk av uunngåelighet når det gjelder gjennomføringen av planene. Hvorfor? Fordi maktens menn og kvinner har bestemt seg, og fordi næringsvekst trumfer alle hensyn til naturmangfold.

SVs Bård Vegar Solhjell skrev i en kronikk i Aftenposten denne uka: "I stortingsalen vert det diskutert. Etter at alle har bestemt seg." Som fersk lokalpolitiker har jeg gjort meg liknende tanker om livet i bystyresalen. Fra talerstolen melder man fra om sitt standpunkt, mens de store spørsmålene - verdispørsmålene - knapt blir diskutert. Det er på tide med en lokal "occupy"-bevegelse, et grasrotengasjement for revurdering av de grunnleggende verdiene som styrer Mandals vei inn i framtida!